Fra plante til tekstil: hampfiberens lange reise
Hvordan bast blir til garn — og hvorfor hamp igjen er interessant for moderne tekstiler.
5 min lesing
Hamp var en av de mest dyrkede fiberplantene i Europa før bomull og syntetiske fibre tok over på 1900-tallet. I dag vurderes den på nytt som en del av søket etter tekstiler med lavere miljøavtrykk.
Fra stilk til garn
Etter høsting blir stilkene markrøtet — liggende på bakken i to til fire uker slik at mikroorganismer bryter ned pektinet som binder bastfibrene til den vedaktige kjernen. De røtte stilkene tørkes deretter, ballepresses og dekortikeres mekanisk for å skille de lange bastfibrene fra skivene.
Fibrene kjemmes, noen ganger cottoniseres, og spinnes til garn.
Vann- og arealbruk
Sammenlignende livsløpsstudier — blant annet fra Stockholm Environment Institute (Cherrett m.fl., 2005) — finner at hamp typisk krever 50–70 % mindre vann per kilo fiber enn bomull, og gir 2–3 ganger mer fiber per hektar.
Hamp vokser også godt uten vanning i tempererte klima og dyrkes normalt uten syntetiske plantevernmidler.
Hvorfor den forsvant — og hvorfor den kommer tilbake
Hamp tapte markedsandeler fordi bomull ble billig og syntetiske fibre lettere å spinne på industrielle maskiner. Moderne enzymatisk røting og cottonisering tetter dette gapet, og merkevarer blander i økende grad hamp med økologisk bomull eller resirkulerte fibre.